 |
|
|
 |
 |
|
|
|
Oppland arbeiderblad |
Wailernes aften
Mye å glede seg over for gospelfans i Fjellhaven på søndag. Der møttes nemlig noen av de ypperste gospelkorene norgesberget har å by på.
 Petter Skretting
Det er urettferdig å sammenligne korene under Gospel i Fjell 2004. De gjør alle så godt de kan og fyller gospelintensjonen sin utmerket. Musikk er ikke målbart, selv om svært mange ser ut til å mene akkurat det. Vi har Idol på tv og Sparre Olsen konkurranser på Gjøvik Gård. Æh... Reflex vant. Så lar jeg de andre bli urangert. Reflex synger i utgangspunktet kun egenkomponert musikk, noe som selvfølgelig kan brukes mot dem. Men jeg synes repertoaret de presenterte låt godt.
I tillegg så er koret dyktig og orkesterakkompagnementet sitter der det skal.
Koret begynner å slutter på likt, har en godt felles timing og en flott klang.
Også har de karismatiske og dyktige solister. Jeg satte virkelig pris på å høre
dem.
West coast
Det blir litt mye, overhørte jeg en si i salen. Gospel er mye. Gospel er wailing,
uhemmet vibrato, tut og kjør. halleluja! Gospelcompagniet fra Tromsø sang
amerikansk futt- og fresgospel. De hadde den litt utakknemmelige oppgaven å
trekke i gang hele gospelgallaen. Publikum var nok noe avventende. For
Gospelcompagniet hadde fortjent større feedback fra salen. Tromsøværingene
leverte det jeg vil kalle for west coast gospel. Det var lettere å kjenne igjen
røttene til amerikansk vestkystmusikk, enn til svart gospelmusikk. Men du
verden, det swingte og det var absolutt et hyggelig nytt bekjentskap. Mer west
coast ble det med sangkvartetten Donna. Fire kvinner som sang tette harmonier.
Flinke sangere, men av en eller annen grunn ble de litt pregløse, uten at jeg
klarer å sette fingeren på hvorfor.
Verter
Det var vårt eget KOR-90 som var verter og de entret scenen som siste innslag.
De sang denne gangen sammen med kompet til Reflex og det er et godt band. Noe
som gjorde at koret kanskje strakk seg litt lengre. Men KOR-90 burde lære av
sine kolleger i Reflex når det gjelder timing. Gospelmusikk er rytmisk musikk og
kravet til å holde orden på puls og betoninger er altoverskyggende. Dermed ikke
sagt at KOR-90 gjorde noen dårlig figur. Bare at forskjellen til Reflex var
påtagelig.
Etter at kritikkene er rettet, vil jeg slutte med å si at to timer med
gospelmusikk i Fjellhaven vår en ypperlig måte å bruke søndagens ettermiddag på.
Artikkeldato: 26. april 2004
|
|
|