 |
|
|
 |
 |
|
|
|
Standbuen |
Jesu lidelse i vakre toner
Englene i himmelen må ha frydet seg over tonene som steg opp fra Jørpeland kirke lørdag kveld. Te Deum sang om Jesu lidelse sammen med gospelkoret Reflex i en mer enn fullsatt kirke.
Elin Moen
Strandakoret Te Deum åpnet den vel times lange konserten med en lovsang. Kormedlemmene sto imellom benkeradene, og sang nesten inn i øret til publikum. Uten mikrofoner, bare med den naturlige klangen i kirken til hjelp. Den flerstemte lovsangen lød kraftfull og ren mellom radene.
Etter Te Deums åpningssang, overtok Reflex med to gamle og gode Martin Alfsen-sanger; «Give us your mercy» og «Like a mighty river». Koret klinger akkurat så mye gospel som det skal.
Deretter var det Te Deums tur med «Angus dei». Svein Fossdal og Morten Samuelsen sang nydelig tostemt duett på denne lovsangen. Spesielt imponerende var stemmen til Samuelsen, men samklangen mellom Fossdal og Samuelsens stemme var helt fantastisk.
En gudstjeneste
Før de to korene startet på pasjonen «7 døgn i Jerusalem», påpekte forfatteren av pasjonen og Reflex-dirigent Martin Alfsen, at dette ikke skulle være en konsert, men en gudstjeneste. Publikum kunne derfor vente med applausen til slutt.
Det var like før jeg brøt Alfsens formaning etter første sang i verket - «Hosianna». Jeg hadde bare lyst til å slå hendene sammen fordi det var så vakkert, så mektig, så imponerende.
Gjennom «7 døgn i Jerusalem» fikk vi oppleve det som skjedde Jesus og disiplene i dagene før og etter at han ble korsfestet. En dyktig kvinnelig solist fra Reflex hadde fortellerrollen i verket. En mannlig solist var i rollen som Jesus. Disse to solistene hadde de to bærende sangrollene i verket, og det var ikke vanskelig å skjønne hvorfor det var akkurat disse to som var utvalgt. Andre av Reflex-medlemmene hadde rollene som Peter, Judas, Pontius Pilatus og så videre.
Med enkle fysiske virkemidler klarte Reflex og Te Deum å fortelle påskens lidelseshistorie. Sangen vekslet mellom myke harmoniske toner og harde disharmoniske toner. Tonene avspeilet steminger og følelser i fortellingen.
Jeg tok meg i flere ganger å sitte med vidåpen munn framoverlent, helt ytterst på den harde benken. Jeg lot meg rive med av stemninger og følelser, og hadde våte øyne mer enn én gang. Kanskje var det fordi jeg er så glad i kor og gospel, men lørdagens konsert er virkelig en av de beste jeg har vært på. Jeg var bergtatt fra første til siste tone.
Artikkeldato: 12. Mars 2002
|
|
|
