 |
|
|
 |
 |
|
|
|
Dagen |
Kongeparet feirer frikirke-Norge
Kong Harald og dronning Sonja deltar under 100 års festen for Norges Frikirkeråd i Oslo Rådhus fredag 21. mars.
Ove Eikje
– Dette jubileet gir oss en mulighet til å markere at det i Norge har
vært drevet et organisert felleskirkelig arbeid gjennom 100 år
for å bedre kårene for religiøse minoriteter. Det startet med
Norges Dissenterting i 1903, og ble omorgansiert og endret til
Norges Frikirkeråd i 1966, sier generalsekretær Dag Nygård til
Dagen.
Festmøte
Nygård skal selv være konferansier under festmøtet, og er
takknemlig for at Oslo kommune har stilt Rådhusshallen til deres
disposisjon. Av programmet røper generalsekretæren at det blir
kulturelle innslag med Frelsesarmeens hornorkester, jazzmusiker
Kjell Karlsen med kvartett, gospelkoret Reflex, brødrene Jan og
Hans Erik Groth. Ingunn Folkestad Breistein er ansvarlig for en
historisk oversikt i samarbeid med skuespiller Paal Schøyen.
Leder i Norge Frikirkeråd, Marit Kromberg, vil holde festtalen.
Det blir blant annet hilsener fra regjeringen ved kirkeminister
Valgerd Svarstad Haugland, fra Den norske kirke ved biskop Finn
Wagle og fra Samarbeidsråd for tros- og livssynssamfunn ved
leder Egil Lothe.
Banet vei
– Hva har dere oppnådd etter 100 års innsats for likeverd mellom
livssynssamfunn i Norge?
– Vi arbeider også i dag prinsipielt sett med mange av de samme
sakene som for 100 år siden. Samtidig vil jeg påpeke at vi i dag
ikke lenger har den stigmatiserende Dissenterloven, som i 1969
ble avløst av en ny lov om trossamfunn. Vi har på en måte gått
foran og banet veien for hovedsakelig kristne minoriteter i
Norge, siden vi fikk Dissenterloven fra 1845, med unntak av Det
mosaiske trossamfunn.
Da nyere trossamfunn vokste frem utover på 70-tallet, hadde vi
kjempet fram det lovmessige rammeverket og de gunstige ordninger
som vi helt rettmessig har del i.
– Hva er største utfordringen i jubileumsåret?
– Det er nok at vi arbeider med revisjon av loven om
trossamfunn, og dette er en stor sak for oss. Vi ønsker å bidra
til at det blir etablert ordninger som kan kvalitetssikre
medlemsregistrene bedre. I tillegg vil vi også sikre at det er
de regnskapsmessige utgiftene til Den norske kirke som skal
danne grunnlaget for det offentlige tilskudd til trossamfunnene,
og ikke budsjettene. Vi ser blant annet en del steder der det
etterbevilges penger som da faller utenom ordningen.
Den religionspolitiske debatt om stat-kirke systemet er også noe
som vi vil være sterkt opptatt av i jubileumsåret. Dette er
forresten en sak som vi har vært engasjert i gjennom alle disse
100 år som er gått, sier generalsekretær Dag Nygård i Norges
Frikirkeråd.
Artikkeldato: 12.mars 2003
|
|
|
