 |
|
|
 |
 |
|
|
|
Vårt Land |
En ny Reflex
Tittelen på den siste plata fra Reflex gir ingen spesielle løfter om at
det bys på noe særlig nytt. Det samme gjelder coveret, der vi ser en gjeng glade ungdommer som står oppstilt. Med skinnet kan
bedra, heldigvis.
Anmeldt av Øyvind Woie
Reflex har i årevis levert en haug med
greie gospelproduksjoner. Koret har valgt sin stil, til glede for
mange og til ergrelse for enkelte kritikere. Egentlig bør det
ikke være noe å utsette på at et kor velger en spesiell stil
eller sjanger. Faren for koret er imidlertid at det kan stivne, og
at dette kan påvirke korets evne til å formidle det de har på
hjertet.
Fellesskap vitner om at Reflex vil beholde sin stil, samtidig som
de ønsker å forsøke seg på nye veier. Noen av disse er så
spennende at jeg allerede har begynt å glede meg til neste plate.
Sangene hører til innenfor «den gamle» sjangeren er nok en gang
greie nok. Men de andre sangene, de som representerer noe helt
nytt, ikke bare for Reflex, har vi ikke hørt maken til. Ja, de
gleder virkelig en anmelders hjerte. Det dreier seg om å våge å
bruke det lydbildet som finnes i dagens popmusikk. Og om å la
dette forplante seg helt inn i ryggmargen til koret slik at det
lever. Da blir det både trøkk og spenning, og mer enn en
staffasje som ligger utenpå og rundt koret.
I will carry you med Danne Gansmo og Marianne Bjørnelv er en slik
låt. Det samme er Vær ikke bekymret der dirigent, arrangør og
komponist Martin Alfsen legger seg på en bred, flerstemt vokal
som flyter i et jazzbilde. Den mest spennende låta på Reflex
siste plate er Missa brevis 1: Kyrie, hvor Alfsen lar kor og
vokalist «leke» med ordene kyrie eleison og christe eleison. Her
oppstår det musikk som vi sjelden hører fra kor, men som vi
burde hørt mye, mye mer av. Det er nesten så en i bruk ordet «nyskapende»!
Kor og musikk smelter igjen sammen og innbyr til en sakral atmosfære.
Mer av dette Alfsen, mer!
Jeg er noe usikker på Soli deo gloria - en hyllest til Johann
Sebastian Bach. Her er jeg noe skeptisk på Bachs vegne, men det
er friskt og bør har livets rett. Det smaker i alle fall
spennende.
You don´t know me er platas desidert beste gospellåt, eller
kanskje vi skal kalle det gospelrap. Her gjør Anki Meborg og
Anders Berglund en kjempejobb. Låta sitter som et skudd.
Resten av platen er holdt i mer tradisjonell Reflex-stil, noe som
skaper en positiv spenning inn mot de låtene hvor koret utforsker
nye områder. Neste plate fra Alfsens hånd håper vi går enda
lengre i å leke og å prøve nye stiler. Reflex er et kor med og
for unge mennesker, koret må kommunisere med sin egen målgruppe.
Artikkeldato: 28. Apr 1999
|
|
|
